En liten update.

I dag reiste min kjære datter Karoline til England for å studere ett år. Rar følelse å skulle bo her helt alene, skjønt helt alene er jeg jo ikke, har jo heldigvis vofsene her. Ikke minst lille Smisk, som fungerer som en substitutt baby.

Styrmann Smisk konstanterer at skipet er gått på grunn.

Han er forresten en utrolig herlig kar. Sjarmerende, akkurat passe rampete, elsker både mat og lek, og veldig trygg og nysgjerrig på det meste. Er bare så fornøyd med ham.

Akkurat nå kaster han rundt på et eple han fant under epletreet i hagen. Han er helt besatt av epler, klikker helt om han oppdager at noen spiser eple, da skal han og ha.

Selvtilliten er det i hvert fall ingenting å si på.



Man kan være ganske sterk selv om man er liten.

På treningsfronten med Ecco har jeg lagt inn støtet på fellessitt, fri ved fot og innkomst med neseprøve.

Fellessitten kjører jeg nå alltid minimum tre minutter. Håper det da vil bli enklere for ham med ”bare” to min i konkurranse. Håper i hvert fall den løser seg, for det er jo en nedtur å begynne nesten hver konkurranse med en null.