Savn

Savnet er så uendelig stort. Det er som det går gjennom marg og bein. Spesielt ille er det når jeg går her hjemme.
Ingen kommer for å forvaske tallerkenen når jeg har spist.
Ingen kommer for å hjelpe meg med klesvasken.
Ingen henter tøflene mine når jeg kommer inn.
Ingen gir beskjed i god tid, at nå er det snart foringstid, og,
INGEN KOMMER OG LEGGER SEG I ARMKROKEN MIN NÅR JEG GRINER OG HAR DET VONDT.
Kjære gode Disel gutt, ingen kan noensinne fylle din plass, jeg savner deg så fryktelig.
Heldigvis har jeg gode venner som stiller opp i en vanskelig tid.
Ecco og jeg (og P) ble invitert på overnatting hos Sissel på øyen. Vi gikk en fin tur med borderbanden. God mat og drikke, og skravling til langt på natt. Deilig å ha noen å mimre med, le med, og gråte med. Det var en god kveld, jeg trengte den.