Takk

Må bare takke for koselige meldinger etter Disels bortgang. En går jo litt i sjokk når det skjer så brått. Men har nå fått summet meg litt. Livet går videre og ting blir litt lettere dag for dag. Jeg setter i hvertfall stor pris alle hilsenene vi har fått.

I helgen skal Ecco og jeg gå stevne. Hadde en fin trening i går hvor både neseprøve og apport dir. gikk sånn noenlunde bra. Så nå gleder vi oss til helgen.

Savn

Savnet er så uendelig stort. Det er som det går gjennom marg og bein. Spesielt ille er det når jeg går her hjemme.
Ingen kommer for å forvaske tallerkenen når jeg har spist.
Ingen kommer for å hjelpe meg med klesvasken.
Ingen henter tøflene mine når jeg kommer inn.
Ingen gir beskjed i god tid, at nå er det snart foringstid, og,
INGEN KOMMER OG LEGGER SEG I ARMKROKEN MIN NÅR JEG GRINER OG HAR DET VONDT.
Kjære gode Disel gutt, ingen kan noensinne fylle din plass, jeg savner deg så fryktelig.
Heldigvis har jeg gode venner som stiller opp i en vanskelig tid.
Ecco og jeg (og P) ble invitert på overnatting hos Sissel på øyen. Vi gikk en fin tur med borderbanden. God mat og drikke, og skravling til langt på natt. Deilig å ha noen å mimre med, le med, og gråte med. Det var en god kveld, jeg trengte den.

Disel

Min beste venn Disel har forlatt oss. Han døde i mitt fang fredag den 13.
Får skrive mer siden, greier det rett og slett ikke nå.

Tenk deg en høst uten blåst,
en vinter uten frost,
en vår uten fuglekvitter,
en sommer uten havets glitter.
Slik er det for meg
hver dag uten deg.