Karolineblogg.

Er vel på sin plass med litt blogging etter hvert. Men siden jeg ikke er helt i bloggmodus akkurat nå, kopierer jeg bare innlegget min kjære datter skrev i sin blogg i dag. Enkelt og greit, sånn er ståa her for tiden:

The art of utter chaos
Det er hos oss det! Flytting er et megaprosjekt og jeg anbefaler ingen å drive på med den slags tull. Vi i vår familie er iallefall ikke skapt for det. Dere husker kanskje den mangelen på kontroll og fornuft som fant sted da jeg måtte forholde meg til pakking for å flytte til England. Vel, det viser seg nå at det blir enda verre når det er hele huset som skal sorteres og pakkes, og det er tydelig hvor "kan ikke pakke, det krever så mye av meg" genene mine kommer fra. Jo, de kommer fra mor, kjære mor! Mor, kjære mor må nemlig pakke ned en hel enebolig og flere tiårs verdt av tull og tøys og gamle ting. I tillegg skal alt være shinet flott og nydelig til takstmann og fotograf kommer for å inspisere, så det må også males og snekres til tusen. Det tar lang tid å få orden på noe, og det er kjedelig. Det verste er å måtte gå gjennom alt vi har av ting, og bestemme hva som skal kastes, hva vi trenger hele tiden og derfor ikke kan pakke, hva som faktisk kan pakkes, hvor det skal pakkes, hva vi skal gjøre med alt vi har pakket, hva burde jeg ta med til England og hva er ikke viktig nok til å fylle opp de lusne 20 kiloene jeg har i bagasjeplass osv. Det krever så uendelig mye tenking og planlegging og det sliter oss helt ut.

Når den ene boden vår mangler gulv fordi vi venter på elektriker som kan komme og fikse noe lysledninggreier som ligger nedi der, har vi plutselig mye mindre plass til alle kassene og de ferdigpakkede eskene våre. De må da plasseres på andre helt random steder i huset og kan derved bidra til inntrykket av totalt kaos i heimen.

Det går treigt med pakkingen fordi det er så kjedelig. Jeg foretrekker uendelig mye å heller tilbringe dagen foran dataen eller foran peisen. Mor, kjære mor er også lei og rastløs. Tålmodighet er desverre ikke en av hennes mange dyder, og når ting ikke går den retningen hun vil (som er strake veien framover i full fart) må hun finne andre prosjekter å sysselsette seg med som gir henne følelsen av å være travelt opptatt med noe og at hun får masse resultater. Følgelig har hun nå fordypet seg i en verden fylt av nåler og tråder, og man skulle tro hun siktet etter å vinne prisen "mest produktive syerske". Etter en stund ble disse sy-prosjektene faktisk vikitgere enn pakke-prosjektene. Mor, kjære mor begynte å pakke utav igjen diverse kasser for å finne de riktige stoffene og mønstrene og instruksjonsbøker om vridde sting og jeg vet ikke hva. Konsekvensene ble:
 

Veggteppe med kattetema

.Bokhylle.

Gave til ....

Veggteppe med hundetema.

Og dette, kjære blogglesere er bare ett lite utvalg av det mor, kjære mor har sydd bare i de tre ukene jeg har vært hjemme. Det har også blitt sydd hundedekken, grytekluter og en hel del andre produkter. Da er det kanskje forståelig at kjøkkenet ser sånn ut?

Og stuen, der vi å egentlig skulle ordnet og sortert og pakket vekk for at alt skal se strøkent og minimalistisk ut for fotografen, ser sånn ut?

Kort sagt så er pakkingen et heller halvpåbegynt prosjekt, med halvfylte esker rudtom i huset.

Moi, deres ærverdige blogger, er også grepet av denne følelsen av at pakking er overveldende og alt for krevende for mitt lille hode. Mitt mål for den tiden jeg er hjemme skulle være å få lest masse til eksamen og pakket absolutt alle mine ting. Mission not accomplished at all! Får begynne til uken. På den andre siden kan jeg stolt opplyse om de tingene jeg faktisk har fått gjort, nemlig sett to sesonger av Nurse Jackie på to dager, sett en og en halv sesong av In Treatment, tre sesonger av How I Met Your Mother og har nå begynt på Mad Men sesong tre. Det burde være tydelig for alle at verken jeg eller mor, kjære mor ligger på latsiden selv om vi ikke har fått pakket så veldig mye. Til mitt forsvar har det vært dårlig vær ute, og det øker all dårlig moral. I slike tider er det godt å ha peis man kan sitte foran mens det blåser og er ekkelt ute, og det viktig å prioritere tid til peiskos og familiekos i den lille tid man er hjemme.